Finn hele millimeter
Les den siste millimeterstreken på hovedskalaen til venstre for eller rett over noniusens nullstrek.
Måleverkstedet
Velg tema: avlesning, måleteknikk og toleranser.
Skyvelær
Lær å lese skyvelæret — én del av en millimeter om gangen.
▏▎▏▏▍▏▏▎▏Presisjon begynner med å se.Ta deg tid. Finn strekene som møtes.
OPPGAVE 01UTVENDIG MÅLING · mm
Les av avstanden mellom måleflatene.Skjematisk visning
Se nærmere på skalaen
FORSTØRRETHovedskala øverst · noniusskala nederst
Tallene under noniusskalaen viser antall delstreker fra null.Sveip skalaen sidelengs ved behov.
FORSTÅ MILLIMETEREN
Hvordan leser du mellom strekene?
0 mm1 mm
Finn streken som treffer
Finn noniusstreken som står rett under en strek på hovedskalaen. Tell fra null.
Legg de to delene sammen
Slik leser du tideler og hundredeler på skyvelæret
Velg 0,1 mm, 0,05 mm eller 0,02 mm og se hvordan avlesningen endrer seg. Med 0,1 mm leser du i trinn på én tidel. Med 0,05 mm leser du i trinn på fem hundredeler, og med 0,02 mm i trinn på to hundredeler. Mindre avlesningstrinn gjør at du kan skille mellom mindre forskjeller i mål. Dette kalles skalaens oppløsning. For å måle riktig i verkstedet må du også kontrollere nullpunktet, holde måleflatene rene og holde skyvelæret rett mot emnet.
Mikrometer
Les hylsen og trommelen. Finn målet mellom måleflatene.
0,01 mmEn hel omdreining. En halv millimeter.50 delstreker gjør forskjellen synlig.
OPPGAVE 01UTVENDIG MIKROMETER
Avstanden mellom ambolt og spindel er målet.Skjematisk visning
Ett trinn = 0,01 mm · én omdreining = 0,50 mm
Se nærmere på skalaen
FORSTØRRETHylse til venstre · trommel til høyre
Hele millimeter over referanselinjen. Halve millimeter under.Les trommelstreken som står på den vannrette referanselinjen.
FORSTÅ HUNDREDELEN
To omdreininger.
Én millimeter.
Skruen flytter spindelen 0,50 mm per omdreining. Trommelen har 50 delstreker: 0,50 ÷ 50 = 0,01 mm per delstrek.
1. omdreining2. omdreining
0 mm0,50 mm1,00 mm
Les hele millimeter på hylsen
Finn den siste hele millimeterstreken som er synlig ved eller til venstre for trommelkanten.
Er den neste halvmillimeterstreken synlig?
Se under referanselinjen. Legg til 0,50 mm bare hvis halvmillimeterstreken etter den siste hele millimeteren er synlig.
Legg til trommelverdien
Les trommelstreken ved referanselinjen og gang med 0,01 mm. Eksempel: 6 + 0,50 + 0,28 = 6,78 mm.
God måleteknikk og forskjellen på oppløsning og nøyaktighet
Dette er et ideelt utvendig mikrometer med måleområde 0–25 mm, skruebevegelse 0,50 mm per omdreining og 50 delstreker på trommelen. Trommelen viser 0–49; etter 49 går den tilbake til 0, og hylsen viser neste halve millimeter. Avlesningsoppløsningen er 0,01 mm.
Oppløsningen er ikke en garanti for målenøyaktigheten. Med et fysisk mikrometer må du kontrollere nullpunktet, holde måleflatene rene, rette instrumentet inn mot emnet og bruke friksjons- eller skrallemekanismen etter produsentens anvisning for jevn målekraft. Temperatur, målekraft og instrumentfeil kan påvirke resultatet.
FØR DU MÅLER
Kalibrering av mikrometer
Et kjent mål gir deg noe å sammenligne med. Bruk en passbit (målekloss) eller en innstillingsnormal med dokumentert mål.
La temperaturen utligne seg
I denne undervisningsøvelsen bruker vi et stabilt rom på omtrent 17–20 °C. Legg mikrometer, passbit og delen som skal måles i samme rom i minst én time. Vent lenger dersom de fortsatt har ulik temperatur. Unngå sol, trekk og oppvarming fra hendene.
Bruk et dokumentert referansemål
Rengjør måleflatene. En presisjonsbearbeidet passbrikke kan brukes som referanse når målet er kontrollert og dokumentert med tilstrekkelig nøyaktighet. Et påskrevet eller tiltenkt mål alene er ikke nok.
Sammenlign og noter avviket
Kontroller nullpunktet. Mål passbiten med friksjons- eller skrallemekanismen etter produsentens anvisning, og gjenta målingen. Noter referansemålet, avlesningen og differansen. En kontroll ved ett mål sier bare noe om dette målepunktet; kalibrering av måleområdet krever flere punkter.
Juster ved behov — og kontroller på nytt
Kalibrering kartlegger avviket. Justering endrer instrumentet. Hvis mikrometeret skal justeres, følg produsentens fremgangsmåte sammen med læreren. Gjenta kontrollene etterpå.
EKSEMPEL PÅ AVVIK
Referansemål 10,00 mm · avlest 10,02 mm
Avvik: +0,02 mmMikrometeret viser 0,02 mm for mye ved dette målepunktet.
Referansetemperatur: 20 °C. 17–20 °C er rammen for klasseromsøvelsen, ikke en generell kalibreringsstandard. Ved nøyaktig kalibrering må temperaturavvik og temperaturutvidelse vurderes. Minst én time er en forberedelsesrutine, ikke en garanti for temperaturutjevning.
Toleranser
Et mål trenger et tillatt spillerom. Lær å finne grensene.
Basismål
Utgangspunktet på tegningen, for eksempel 50 mm. Her bruker vi basismål om det nominelle målet som grensemålene beregnes fra.
Grensemål
Den minste og største tillatte størrelsen. Med 50 ±0,30 mm blir grensene 49,70 og 50,30 mm.
Toleranse
Forskjellen mellom største og minste grensemål. Her er toleransen 0,60 mm. ±0,30 mm er de tillatte avvikene fra basismålet.
Toleranser for ikke toleransesatte mål
Disse bruker vi når det ikke er spesifisert en egen toleranse ved målet. De gir et felles utgangspunkt for mål som bare er oppgitt med basismål. Med angivelsen NS-ISO 2768-1 MIDDELS som grunnlag for arbeidet bruker vi middels-kolonnen til å finne grensemålene. Før grensemålene inn i måleskjemaet.
Fra basismål til tillatt mål
UTFORSKSLÅ OPP I TABELLEN
Toleranser for ikke toleransesatte mål
Tallgrunnlag: ISO 2768-1:1989, tabell 1. Alle mål og avvik er i millimeter. Den valgte klassen og riktig størrelsesområde markeres i tabellen.
| Basismål i mm | f · fin | m · middels | c · grov | v · meget grov |
|---|
«Over 6 til og med 30» inkluderer 30, men ikke 6. Se på basismålet når du velger rad. En strek (—) betyr at tabellen ikke angir en verdi, ikke at toleransen er null. Under 0,5 mm må avvik angis ved målet.
Denne tabellen gjelder lineære mål, med unntak av brutte kanter. Fasehøyder og utvendige radier på brutte kanter har en egen tabell. Vinkler har også en egen tabell.
Start med tegningen
Se etter «Toleranser for ikke toleransesatte mål: NS-ISO 2768-1 MIDDELS». Da bruker du middels-kolonnen for mål som omfattes og ikke har en egen toleranse.
Finn basismålet og riktig rad
50 mm ligger over 30 og til og med 120. I kolonne m står ±0,30 mm. Derfor er 49,70 mm og 50,30 mm grensemålene.
Bruk den angitte toleransen
Står det en individuell toleranse ved målet, bruker du denne. Mangler både individuell toleranse og en relevant generell spesifikasjon, skal du ikke gjette.
Toleranser i arbeidsplanen og måleskjemaet
Når du lager en del, skal hvert mål ligge nær basismålet på tegningen. Toleransen forteller hvor mye målet kan variere. Toleranser for ikke toleransesatte mål gir en felles regel for mål som ikke har en egen toleranse skrevet ved siden av seg. Slik får du tydelige grenser å arbeide etter og unngår for store variasjoner fra del til del.
Toleranser for ikke toleransesatte mål: NS-ISO 2768-1 MIDDELS. Denne angivelsen gir et felles grunnlag for de aktuelle målene når det ikke er spesifisert en egen toleranse utover basismålet. Da bruker vi middels-kolonnen i tabellen. Bruk samme angivelse i arbeidsplanen, slik at bearbeiding og kontroll bygger på de samme grensemålene. En egen toleranse ved et mål gjelder foran denne felles regelen.
Bruk Verkstedhåndboka (ISBN 9788205357075) når du øver på å slå opp toleranser for ikke toleransesatte mål. Før basismålet inn i måleskjemaet, finn riktig størrelsesområde i tabellen og les av middels-kolonnen. Regn ut minste og største tillatte mål før du begynner å bearbeide. Samme klasse betyr ikke samme pluss/minus-verdi for alle størrelser: du må slå opp hvert basismål i riktig rad.
Eksempel: For 50 mm gir middels ±0,30 mm. Skriv basismål 50,00 mm, minste mål 49,70 mm og største mål 50,30 mm i måleskjemaet. Noter det målte resultatet når delen er ferdig.
I en produksjonsjobb følger du toleransene i tegningen, bestillingen eller bedriftens avtalte rutine. Hvis ingen toleranse er bestemt, avklarer du den med arbeidslederen før du lager delen.
ISO toleranser
Fra tegningen til dreiebenken. Hvor stor skal akselen være?
Liten bokstav = aksel · stor bokstav = boring1 µm = 0,001 mm
Bokstaven viser aksel eller boring
Liten bokstav gjelder aksel, for eksempel h7. Stor bokstav gjelder boring, for eksempel H7. Bokstaven angir også hvor toleransefeltet ligger i forhold til basismålet.
For aksler ligger d, e, f og g under basismålet: begge avvikene er negative. For h er øvre avvik 0. Akselen kan være lik basismålet, men ikke større.
Tallet angir toleransegraden
Tallet forteller hvor bredt toleransefeltet er. Ved samme basismål betyr et lavere tall mindre tillatt variasjon og et strengere krav til størrelsen.
For eksempel har en aksel med basismål 25 mm et toleransefelt på 0,013 mm med h6, 0,021 mm med h7, 0,033 mm med h8 og 0,052 mm med h9. Tallet 7 betyr altså ikke 7 mm. Sammenlign disse i «Utforsk».
To avvik, to grensemål
Største mål = basismål + øvre avvik. Minste mål = basismål + nedre avvik. Å legge til et negativt avvik er å trekke fra.
OPPGAVE 1
Hvert trinn endrer målet med 0,01 mm (én hundredel = 10 µm). Verdien vises med tre desimaler: tusendels millimeter. Smale toleransefelt kan passeres med ett trinn.
FORSTÅ ENHETEN FØR DU REGNER
Hva betyr µm – og hvorfor bruker vi det?
µm leses «mikrometer». Tegnet µ er den greske bokstaven my og står her for mikro, som betyr én milliondel. m står for meter. Én mikrometer er derfor én milliondels meter – eller én tusendels millimeter.
Små forskjeller betyr noe
En aksel og en boring skal passe sammen. Små forskjeller i diameter kan avgjøre om delene går lett sammen eller sitter stramt. Derfor trenger vi ofte å beskrive mindre forskjeller enn én hundredels millimeter.
Tabellen blir lettere å lese
I en tabell merket µm kan vi skrive −40 i stedet for −0,040 mm. Det er samme avvik, skrevet med to forskjellige enheter. Se alltid hvilken enhet tabellen bruker.
Enhet og verktøy har samme navn
Et mikrometer er også navnet på et måleverktøy. Når du ser symbolet µm etter et tall, er det lengdeenheten vi mener. Symbolet sier ikke hvilket verktøy du skal bruke.
| Mikrometer (µm) | Millimeter (mm) | Slik leser du det |
|---|---|---|
| 1 µm | 0,001 mm | Én tusendels millimeter |
| 10 µm | 0,010 mm = 0,01 mm | Én hundredels millimeter |
| 100 µm | 0,100 mm = 0,1 mm | Én tidels millimeter |
| 1000 µm | 1,000 mm = 1 mm | Én millimeter |
Fra tabell til grensemål: del på 1000 og behold fortegnet.
For Ø25 e8 viser tabellen øvre avvik −40 µm og nedre avvik −73 µm.
Øvre avvik: −40 ÷ 1000 = −0,040 mm
Nedre avvik: −73 ÷ 1000 = −0,073 mm
Største grensemål: 25,000 − 0,040 = 24,960 mm
Minste grensemål: 25,000 − 0,073 = 24,927 mm
Hele toleransen: 24,960 − 24,927 = 0,033 mm = 33 µm
Tusendeler i avlesningen, hundredeler i bevegelsen: Måleverdien i «Utforsk» vises med tre desimaler. Ett trinn på markøren endrer den med 0,010 mm = 10 µm. Fra 24,940 til 24,950 mm er endringen én hundredel. Tre desimaler i visningen betyr ikke at et fysisk måleverktøy automatisk måler med én tusendels nøyaktighet.
AKSELTABELL · ISO 286-2
Slå opp øvre og nedre avvik
Tabellutvalg for e8, d9, f7, g6 og h6–h9. Tallene er i µm – tusendels millimeter. 1 µm = 0,001 mm, og 10 µm = 0,01 mm = én hundredels millimeter. Vi leser avvikene og skriver grensemålene med tusendeler. I «Utforsk» endrer vi måleverdien med én hundredel (0,01 mm) per trinn. Hver celle viser øvre / nedre avvik. «Over 18 til og med 30» inkluderer 30, men ikke 18.
| Basismål i mm | e8 · øvre / nedre | d9 · øvre / nedre | h7 · øvre / nedre | f7 · øvre / nedre | g6 · øvre / nedre | h6 · øvre / nedre | h8 · øvre / nedre | h9 · øvre / nedre |
|---|
Slik bruker du akseltoleranser i verkstedet
På tegningen betyr for eksempel Ø25 e8 at basismålet er 25 mm og akseltoleransen er e8. Før basismål, avvik og grensemål inn i måleskjemaet før du dreier. Hele toleransen er største mål minus minste mål.
e8 og d9 gir her større tillatt variasjon enn h7 ved samme basismål. Et finere toleransefelt stiller større krav til bearbeiding og kontroll. Velg måleverktøy som passer til kravet sammen med læreren.
Utfordring mot VG2: h7 er en akseltoleranse, mens H7 med stor bokstav er en boringstoleranse. En lagerpassning må velges ut fra blant annet hvilket lager og hvilken belastning du har. h7 er derfor ikke en generell regel for alle lageraksler.
Øv også på å finne verdiene i Verkstedhåndboka (ISBN 9788205357075). Tabellverdiene her er kontrollert mot APPOROs akseltabell etter ISO 286-2.