Elektroverksted · Innføring og tolv øvelser

Prøv bryterne underveis. Sikringene ligger under batteriet. Velg ampere i sikringspanelet; en for liten sikring ryker i modellen.

Hovedstrøm, plussStyrestrøm, plussMinus / retur

Klikk på en ledning og velg «Fjern valgt ledning», eller bruk Fjern-knappen i ledningslisten. Prikk betyr elektrisk forbindelse. Kryssende ledninger uten prikk er ikke koblet sammen. Ledningslengde velges i innstillingene.

—Samlet hovedstrøm

—Samlet styrestrøm

0Lamper som lyser

Spenning og strøm i lampene

Lampe	Krets	Spenning over pære / sokkel	Strøm	Tilstand

I en parallellkobling får lampene samme spenning mellom de felles tilkoblingspunktene. Strømmen fordeler seg mellom lampene. Strømmen gjennom en sikring avhenger av hvilke forbrukere du faktisk har koblet til den. Sikringspanelet viser strømmen i hver sikring.

Ledninger

Lysplassering på kjøretøyet

Plassering	Venstre side	Høyre side

Parkeringslysene står ved siden av nærlysene foran. I koblingsskjemaet er de samlet med baklysene for å vise hvilken sikring som beskytter hver side.

Hva skal jeg lære?

U er spenning i volt. I er strøm i ampere. R er motstand i ohm. Spenning er forskjellen mellom to punkter. Strøm er elektrisk ladning som passerer et punkt per sekund. En lukket krets gir strømmen en vei tilbake til batteriet.

U = R · II = U / RR = U / I

Dette er samme sammenheng skrevet på tre måter. Velg formen som gir størrelsen du mangler.

Fordypning · Ohms lov og kabelberegning

Du kan koble og prøve kretsen uten å gjøre beregningene først. Åpne denne delen når du vil sammenligne strøm, spenning og motstand med egne utregninger.

Hvilken hovedkrets vil du regne på?

1 · Finn strømmen lampene er beregnet for

Lampens merkeplate oppgir effekt og spenning. Bruk effektformelen P = U · I for å finne strømmen.

2 · Bruk Ohms lov på parallellkoblingen

Hver lampe har sin egen motstand. I parallellkoblingen blir den samlede motstanden mindre enn motstanden i hver enkelt lampe.

1 / Rparallell = 1 / R1 + 1 / R2. Med merkestrømmen fra trinn 1 kan du også bruke Rparallell = 12 / Isum. For én forbruker brukes forbrukerens egen motstand.

3 · Beregn nødvendig kabeltverrsnitt

Kabelen skal ha liten motstand, slik at mest mulig av spenningen ligger over lampene.

Fra Ohms lov: ΔU = I · R. For kabelen: R = ρ · L / A. Sammen gir de: A = ρ · L · I / ΔU.

Bruk summen av lampenes merkestrøm i denne hovedkretsen. Velg deretter neste tilgjengelige større tverrsnitt i innstillingene.

Dette kontrollerer spenningsfall. Kabelens strømføringsevne må også kontrolleres i riktig kabeltabell.

4 · Finn motstanden i hovedkretsen

Kabelmotstanden ligger i serie med parallellkoblingen. Reléspolens motstand skal ikke legges til hovedkretsens seriemotstand.

5 · Bruk Ohms lov på hele hovedkretsen

Hvorfor blir strømmen litt lavere enn i trinn 1? Hvor blir resten av batterispenningen av?

Vis utregning med mine innstillinger

Prøv en feil og forklar hva som skjer

Ta ut en sikring

Brudd i en lyskilde

Forklaring

Materialdata og ledning

Kobberets resistivitet er ferdig utfylt: ρ = 0,01724 Ω·mm²/m ved 20 °C. Du trenger ikke skrive inn verdien i oppgavene.

Forklaring av resistivitet

Glødet kobber ved 20 °C: ρ ≈ 0,01724 Ω·mm²/m.

Det betyr at en leder på 1 meter med tverrsnitt 1 mm² har omtrent 0,01724 Ω motstand. Beregningene bruker den samme faste verdien i alle oppgavene.

Samme verdi er 1,724 · 10⁻⁸ Ω·m. I oppgaven bruker vi meter og mm².

Hovedkretsens tverrsnittSamlet lederlengde, frem + retur

Innstillingene gjelder den valgte hovedkretsen. Spenningsfallsgrensen i øvingen er 3 %.

Arbeid deg gjennom oppgaven

Du kan bytte oppgave og komme tilbake. Arbeidet i øvelse 1–6 beholdes mens siden er åpen.

Slik virker reléet

86–85: Styrestrømmen går gjennom spolen. Den trekker inn hovedkontakten.

30–87: Den lukkede kontakten slipper strøm frem til lampene.

Jordingspunktet: Returledningene er ferdig koblet til lokale jordingspunkter. Alle jordsymbolene har forbindelse til batteriets minuspol gjennom karosseriet.

Om beregningene

En veiledet koblingsøvelse med en ideell 12 V spenningskilde. Koblinger som gir oppgavens elektriske forbindelser, godtas selv om ledningene trekkes i en annen rekkefølge.

Lampene har konstant varm motstand. I simulatoren fordeles kabelmotstanden på lampegrenene. Lukkede sikringer og kontakter modelleres med 0,001 Ω for å kunne måle strømmen. Beregningsdelen bruker et forenklet, ideelt koblingseksempel og kan derfor avvike litt fra målingene. Lampenes grenledninger, felles batteriforbindelser, jordingspunkt regnes som ideelle. Hver vanlig reléspole har en modellmotstand på 80 Ω. Ekstralysreléets spole belaster fjernlyskretsen via S4. Pulsreléets eget strømforbruk neglisjeres. LED-baren bruker en forenklet, fast ekvivalent motstand på 1,44 Ω; elektronikken i en virkelig LED-driver modelleres ikke.

Beregningsoppgavene gjelder feilfri krets. Blinklys beregnes for én side i lysfasen. Fjernlys i oppgave 6 dimensjoneres med ekstralysbryteren på og tilhørende reléspole som ekstra parallell belastning. Feiløvelsen viser endrede strømmer og spenninger separat.

«Brudd i glødetråd» er en åpen krets, ikke en kortslutning. «Ta ut sikring» bryter hele hovedkretsen. Temperatur og innkoblingsstrøm beregnes ikke. Sikringene bruker den forenklede utløsningsregelen i sikringspanelet. En ideell kortslutning direkte mellom batteripolene stoppes av modellen.

Separate sidesikringer beskytter mot at én slik feil slukker begge sider. Felles bryter, styresikring, batteri og jord er fortsatt felles avhengigheter. Dette er en undervisningsmodell.

Auto vises i mørke og tilsvarer lysstilling 2. Dagslysautomatikk og kjørelys/DRL er ikke med. Nærlysene beholdes på sammen med fjernlys i denne øvingen. Blinklys bruker 90 blink per minutt (1,5 Hz), med like lang lys- og mørkefase. Frekvensen er nominell; nettleseren kan begrense animasjonen i en bakgrunnsfane.

Ekstralysbryteren er en del av oppgaven. Det fremsettes ikke en generell påstand om at egen bryter er lovpålagt for alle ettermonteringer. Modellen dekker lysfunksjonene i oppgavene, ikke alle lyskrav til et komplett kjøretøy.

UN R48, punkt 6.5.9: blinkfrekvens 90 ± 30 per minutt